Fritt Helsevalg er en forbrukerorganisasjon som jobber for et integrert helsetilbud, med det beste fra konvensjonell- og komplementærmedisin. Fritt Helsevalg ble stiftet i 1996 som fortsettelse av Folkeaksjon Fritt Helsemarked. Fritt Helsevalg jobber i hovedsak med brobygging, lobbyvirksomhet og opplysningsarbeid. Les mer om Fritt Helsevalg HER.
16. februar 2017 var Fritt Helsevalg invitert til SABORGs seminar for å fortelle om sitt arbeid og tanken om å etablere et kvalitetsstempel for komplementærmedisin. Leder av Fritt Helsevalgs styre, Tony Holm presenterte organisasjonen og dens arbeid.
Fritt Helsevalg ser et kritisk behov for brobygging mellom forskjellige deler av Helse-Norge. De opplever et stort skille mellom konvensjonell- og komplementær medisin, med fordommer og dogmer som trenger å bli løst opp. Alternativ-bevegelsen oppleves i stor grad som splittet, og har ifølge Fritt Helsevalg et behov for «å komme sammen». Fritt Helsevalg mener dette trengs for å vise styrke ovenfor beslutningstakere, som i dag ikke viser alternativ-bevegelsen mye oppmerksomhet.
Fritt Helsevalg mener samarbeid og forståelse mellom ulike instanser i Helse-Norge vil føre til at forbrukere selv kan ta informerte valg om sine ønsker for å få bedre helse.
Etablering av et kvalitetsstempel
Fritt Helsevalg ser et behov for å kvalitetssikre deler av helsebransjen for å kunne gi en anbefaling til forbrukere i henhold til gitte krav. Kvalitetskravene ønsker Fritt Helsevalg å definere gjennom dialog og samarbeid med ulike faginstanser i hvert behandlingsfelt. Fritt Helsevalg ønsker også å bidra i arbeidet for tittelbeskyttelse og autorisasjon gjennom å påvirke beslutningstakere til å fokusere mer på kvalitetssikring av behandlere.
Hvorfor trengs et kvalitetsstempel? Tony Holm sa at et kvalitetsstempel er viktig, spesielt for alternativbevegelsen, slik at kvalitetssikring ligger i bunn når forbrukere skal foreta valg. Holm sa videre at dette er en jobb norske helsemyndigheter skulle ha utført for lenge siden. Fritt Helsevalg gjør dette arbeidet for forbrukerne, slik at vi kan bidra til at de utfører gode valg, sa Tony Holm.
Han sa videre at dette også kan komme behandlerne til gode, både de som blir godkjent, men også for å påvirke helsemyndighetene til å se mer på kvalitetssikring, fremfor å skyve all snakk om alternativbevegelsen under teppet på grunn av for lite kunnskap. Dette kan være med på å påvirke arbeidet om autorisering av flere behandlingsformer.
Flere utøverorganisasjoner har gjort lignende arbeid på en god måte. Fritt Helsevalg ser et behov for at en nøytral part gjør det samme, sa Tony Holm.
Hvilke kriterier skal ligge til grunn for kvalitetsstempelet?
Forslaget som nå foreligger er at Fritt Helsevalgs kvalitetsstempel skal ha fokus på tre områder;
- Utdanning
- Terapeutens praksis og hvordan denne drives
- Kvalitetskontroll med tilbakemelding fra forbrukerne og oppfølging fra Fritt Helsevalgs side overfor utøvere som har fått tildelt kvalitetsstempelet
Les Fritt Helsevalgs presentasjon HER.
Når det kommer til kriteriene innenfor hvert av områdene er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Deltagerne på SABORGs seminar ble gjennom en workshop invitert til å bidra med innspill.
UTDANNING. Hvilke kvalitetskrav skal Fritt Helsevalg legge til grunn for å kvalitetssikre behandlerens utdannelse? Finn frem til noen kvalitetskrav som kan gjelde for alle utdanninger. Kom også med forslag til individuelle krav (krav til en bestemt utdanning(er)) der dere ser behov for det.
Innspill fra workshopen;
- Etablering av en felles grunnutdanning for alle som er terapeuter og jobber med mennesker. Dette vil lette samhandlingen. Praksis må inn i grunnpakken for utdanning.
- Mange av utøverorganisasjonene er opptatt av kvalitet og stiller krav til egne medlemmer. Hver enkelt organisasjon har sin standard. Det bør dannes en felles plattform for krav og hvordan utøverorganisasjonene følger opp sine medlemmer
- Utdanning er et utdanningsløp. Dette kan være toårig, men kan også sees som et livslangt forløp. Viktig å ha krav til faglig oppdatering, videre utdanning og en forventning til at utviklingen fortsetter.
- Etablere felles fagkrav til behandlere som står i Brønnøysundregisteret innen «fag» som psykologi, mental helse, fysiologi og anatomi, kommunikasjon, etikk og lovverket. Faglig oppdatering og «påfyll» for å få lov til å praktisere bør også inngå. Overgangsordninger for de som i dag praktiserer og gjør en god jobb.
- Viktig at det også stilles krav til de som underviser både når det gjelder faglig kompetanse og praktisk erfaring.
- Fritt Helsevalg bør kontakte utøverorganisasjonene for å få innspill når de skal stille kvalitetskrav til de som er utøvere i dag.
DRIFT. Hvilke kriterier ville dere lagt til grunn for kvalitetssikringen av behandlerens drift av sin praksis? Trengs det også kvalitetssikring av autorisert helsepersonell som utfører alternativ behandling? Hvis ja, hvilke kriterier skal legges til grunn for denne kvalitetssikringen?
Innspill fra workshopen;
- Pasientens helsemål må være klart i forhold til journalskriving. En felles mal i journalføring. Vesentlig at pasientens helsemål står der. Beskrive progresjon og stillstand. Skal det være en egen utdannelse for alternativ terapeuter på hvordan vi fører journal? Skal vi ha tilgang på sykehusets/legens journal og de ha tilgang på alternativbehandlerens?
- Pasienten vil bli frisk mens alternativ behandlere bare kan lindre og forebygge. Pasientens helsemål er veldig dynamiske og disse er viktige og følge opp. «Hva er livet mitt?!» Viktig at det er dialog mellom pasient og terapeut om at man har fokus på helsemål. Viktig at dette fokuset er likt slik at pasienten ikke går til behandling uke etter uke og har et mål som er urealistisk.
- Benytte helseopplysningsskjema hvor pasienten beskriver hva «Jeg søker behandling for». Viktig at pasienten selv fyller ut skjemaet.
- Innen psykiatrisk sykepleie, starter man med pasientens jeg vil bli frisk, en pleieplan mål og midler. Så når du det eller du når det ikke. Hva vil pasienten selv gjøre? Hva skal til for å bli bedre? «Dramatisk» å bidra til at en person som er syk skal bli frisk. Sette realistiske mål. Seriøsitet er at vi setter grenser.
- Benytte MyMOP (Measure Your Medical Outcome Profile) og sette mål sammen med pasienten. Samt KOR (Klient- og resultatstyrt praksis) for å kartlegge hvordan klienten opplever samtalen og samhandlingen med terapeuten.
- Utøverorganisasjonene må ha et minstekrav til utdannelse. Litt mer sikkerhet forbundet med utøvere som er medlemmer i en organisasjon. Utøvere registrert i Brønnøysund registeret har alltid ansvarsforsikring.
- Krav til utdanning innen ernæring, anatomi, fysiologi og psykosomatikk, både for de som jobber med fokus på det fysiske og for de som jobber med fokus på det psykologiske og spirituelle.
KVALITETSKONTROLL. Hvordan bør Fritt Helsevalg legge opp kvalitetskontrollen for å gi en god oppfølging av godkjente behandlere? En viktig del av oppfølgingen er at pasientene/forbrukerne får anledning til å gi sin tilbakemelding.
Innspill fra workshopen;
- Hvem er de seriøse og hvem er de useriøse blant behandlerne? Viktig at det lages en skillelinje her.
- Innspill fra utøverorganisasjon om at de ikke ønsket noe nytt kontrollorgan. Vi har allerede registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysund. Organisasjonene har etiske råd, slik at det allerede finnes muligheter til å klage. I disse ordningene ligger det imidlertid ikke noen systematisk oppfølging av pasientenes tilbakemelding.
- Hva med et sentralt register for oppfølging av klager? I dag en praksis hvor man kan få en, to eller tre klager, hvoretter man blir ekskludert fra en utøverorganisasjon. Utfordringen er at utøveren så kan man tas opp som medlem i en annen og en tredje forening, og fortsette sin praksis.
- Etablere en høy terskel. Få tilbakemelding fra brukerne. Benytte KOR, klient og resultatstyrt praksis. Selvevaluering av terapeuten som denne tar med til evaluering av egen praksis. Også KOR som gis til pasienten og som disse tar med tilbake igjen. Kunne tenke seg noe tilsvarende i forhold til det Fritt Helsevalg skal etablere, hensyntatt anonymisering, taushetsplikt osv.
- Ønsker ikke at Fritt Helsevalg skal bli et slags tilsynsorgan. Ok, med en vaktbikkje, men ikke sette krav sånn må alle gjøre nå, og at vi skal rette oss etter dette. Fritt Helsevalg er ikke en tilsynsmyndighet.
- Fritt Helsevalg ser sin oppgave som å hjelpe forbrukerne å ta gode valg i et virvar av tjenester.
SITUASJONEN GENERELT, vi tar med disse kommentarene;
- Ønsker ingen alternativ godkjenningsordning for alternativ behandling. Om det skal etableres en godkjenningsordning, må denne knyttes til den allerede etablerte ordningen og registret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysund.
- Det er et minus for arbeidet Aarbakke-utvalget utførte at man ikke tok inn forbrukerperspektivet og inkluderte fagkrav i registeret i Brønnøysund. Dette er en utfordring for de organisasjonene som ønsker å drive seriøst, da det nå opprettes nye organisasjoner som stiller lavere krav.
- Fagkrav i tilknytning til Brønnøysund registeret vil innebære et omfattende arbeid og ta mange år å gjennomføre.
- Det er legitimt at vi har private aktører som vil drive med kvalitetssikring, men oppfordrer Fritt Helsevalg til å være forsiktig med å gå inn i de respektive fagene. Stille krav til organisasjoner, fagkompetanse kriterier og fagutvikling. Ikke gå inn i fagene, dette må ligge til utøverorganisasjonene. Ha fokus på brukerperspektivet, terapeutene/behandlerne og kravene til disse.
- Alternativ behandling renger en strategi for kvalitetsutvikling. Er SABORG et organ bedre egnet for dette? Trenger en frontfigur med tyngde.