Kontaktforum ble arrangert 27. november 2015 ved Anker Hotel i Oslo. Tema var: Utvikling av fag-/yrkesstandard for utøvere av tradisjonell-/komplementærmedisin og alternativ behandling. Pasientsikkerhet og forbrukernes trygghet i møtet med alternativ behandling.
Årets forum hadde 44 deltagere. 13 ulike utøverorganisasjoner, 8 skoler/tilbydere av utdanning, Helsedirektoratet og Nafkam var representert blant deltagerne.
Leder av SABORGs arbeidsutvalg Kari Brøtmet ønsket velkommen og innledet med en kort presentasjon av SABORG. Sammenslutningen har i dag 9 medlemsorganisasjoner som representerer i alt 1400 aktive utøvere av alternativ behandling. Arbeidet SABORG utfører er viktig for en god utvikling for alternativ behandling fremover. Flere utøverorganisasjoner inviteres til å ta del i arbeidet og ønskes velkommen som medlemmer i SABORG.
Første foredragsholder var FORBRUKEROMBUDET representert ved fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad. Hennes foredrag hadde tittelen “Forbrukerombudets arbeid – markedsføring av alternativ behandling”. Skjelbostad startet med å klargjøre forskjellen mellom Forbrukerrådet som en uavhengig interesseorganisasjon med oppgave å bistå forbrukerne og påvirke myndigheter og næringsliv i forbrukervennlig retning og Forbrukerombudet. Forbrukerombudets oppgave er å føre tilsyn med markedsføring av varer og tjenester med utgangspunkt i markedsføringsloven og forskrifter.
Det er i dag ingen lovbestemte krav til utdanning og hvem som kan gjøre hva når det gjelder alternativ behandling. Forbrukerombudet fremmet forslag om å gjøre noe med dette sommeren 2015. Deres oppfatning er at det ikke er fokus og vilje hos helsemyndighetene pt til å ta tak i denne saken. Ombudet har derfor valgt å prioritere andre saker, men sa krav til utdanning kan være et innsalgspunkt når det kommer nytt forbrukerombud høsten 2016. Skjelbostad oppfordret forsamlingen til å komme med konkrete innspill overfor nytt forbrukerombud om hva som skal gjøres!
Når næringsdrivende bryter lov og forskrift er Forbrukerombudet underlagt en forhandlingsmodell, hvor man søker å komme frem til frivillige ordninger. Oppnås ingen løsning kan Forbrukerombudet ta saken til Markedsrådet. Markedsrådet er en forvaltningsdomstol overordnet Forbrukerombudet. Her kan det fattes vedtak om sanksjoner. Om et forbudsvedtak ikke følges opp av den næringsdrivende kan det ilegges bøter. Saker som er blitt behandlet ligger tilgjengelig på Forbrukerombudets nettside under “Postjournal” i en periode, deretter på lovdata.no.
Relativt få saker tas opp, da dette er svært ressurskrevende for Forbrukerombudet. Man jobber imidlertid også forebyggende bl.a. i kontakt med VG og Dagbladet, slik at annonsering som er i strid med regelverket blir stoppet. Avisene har et medvirkningsansvar om ulovlig markedsføring blir publisert i deres medier.
Det er mange utfordringer mht grensesetting ved bruk av sosiale medier. I næringsvirksomhet er blogg og facebook side omfattet av regelverket. Dette gjelder også private facebook sider om disse benyttes til markedsføring av innehaverens varer eller tjenester.
Det er høyere terskel for utøverorganisasjonene for informasjon om ny viten og forskningsresultater på sider forbeholdt medlemmer. Her kan det gis informasjon som ikke ville vært lovlig på sider tilgjengelig for publikum generelt.
Ingen tilstander som har status som diagnoser kan omtales i alternative behandleres markedsføring. Det er en utfordring å følge opp dette, da mye endres kontinuerlig. Er man i tvil om hvordan man som alternativ behandler kan markedsføre sin virksomhet, er det mulig å kontakte Forbrukerombudet med spørsmål. Se Forbrukerombudets presentasjon HER.
PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I OSLO OG AKERSHUS innledet sitt foredrag med å fortelle om pasient- og brukerombudsordningen og hvordan denne er organisert. Se deres presentasjonsmateriell HER.
Tema for deres foredrag var “Pasientsikkerhet sett fra et pasientperspektiv. Hva skal til for at pasientenes sikkerhet og trygghet blir ivaretatt i praksis?”
Spesialkonsulent Lars Bjørn Mehus fortalte om pasientombudets oppgave med å ivareta pasientenes sikkerhet i møte med helsevesenet. Det er fokus på å unngå feil, unngå svikt og at behandlingen skal være nyttig og effektiv. Behandlingen skal være forutberegnelig for pasienten og overraskelseselementer skal unngås. Pasienten skal møtes med verdighet og respekt.
Ombudsrollen er fri og utavhengig og man jobber både med enkelt saker og på systemnivå. Pasientombudet kan assistere pasienter både med informasjon om deres rettigheter og hjelp ved framføring av klager og løsing av konflikter. På systemnivå kan ombudet bl.a. bidra til kvalitetsbedring ved tjenestestedene basert på informasjon og erfaring fra enkelt saker. Ombudet bidrar til å styrke kvaliteten på helsetjenesten ved å jobbe i forkant, bygge kompetanse og forebygge feilbehandling. Videre jobber man for å fremme tillit. Et godt tillitsforhold mellom pasient og helsevesen gir bedre ivaretakelse av pasienten og bidrar til å styrke pasientsikkerheten.
Førstekonsulent Kaiser Basit informerte om helselovgivningen og inndelingen i rettighetslover (Pasient- og brukerrettighetsloven) og pliktslover (Helsepersonell loven). Der noen gis en rettighet må det også finnes noen som har plikt til å oppfylle disse rettighetene. Rettighet og plikt må være sammenfallende.
Pasientsikkerhet i helseretten ivaretas gjennom et omfattende regelverk og de etablerte kontrollmekanismene skal sikre at regelverket blir fulgt. Tilliten til behandler er drivende for regelverket.
Tidligere gikk legens vilje og viten foran. Nye holdninger utvikles og endringene i lov og regelverk de seinere årene gjør at fokus nå er på å styrke pasientens autonomi. Dette bidrar til større tillit og medvirkning fra pasientens side. Når pasienten skal gi informert samtykke, innebærer dette at pasienten må ha fått informasjon slik at pasienten vet hva samtykket innebærer. Pasientombudet er en av de mekanismene som er etablert for at regelverket skal bli ivaretatt.
Informasjon til pasienten om behandlingsforløpet er viktig. Pasienten har både underveis og i etterkant rett til å se hva slags jobb helsepersonellet har utført slik at evt. feil kan avdekkes. Pasienten har rett til innsyn i sin journal. Journalen er det viktigste dokumentet man har for å kunne dokumentere hendelsesforløpet.
Forsvarlighetsprinsippet innebærer at helsepersonell og helsetjenesten har en plikt til å yte forsvarlig helsehjelp. Pasienten har på tilsvarende måte en rett til forsvarlig helsehjelp. Forsvarlig helsehjelp innebærer at hjelpen som ytes er i samsvar med god praksis. Helsedirektoratet gir veiledende normer om hva som er riktig/god praksis. Velger helsepersonell å yte helsehjelp som er “lenger unna” god praksis, gir dette et større ansvar. Forsvarlighetsprinsippet er et dynamisk prinsipp og inkl. også tilstrekkelig behamming i helsetjenesten og helsepersonells plikt til å holde seg faglig oppdatert.
Ombudsordningen bidrar til å gjøre pasienten bevisst på sine rettigheter. Mye har endret seg de seneste årene, en utvikling fra legevisitt til pasientvisitt. I opplevd pasientsikkerhet inkl. ombudet at pasienten blir sett, hørt og får medvirke til valg av behandlingsmetode. Pasientombudet kan ikke behandle saker knyttet til alternativ behandling eller privat helsetjeneste, men kan gi veiledning og henvise videre til rett instans. Dersom alternativ behandling er gitt av helsepersonell vil saken kunne behandles av pasient- og brukerombudet.
Regelverket er dynamsik. Ombudet oppfordret alternative behandlere til å delta på felles konferanser med helsepersonell og skape arenaer hvor man lytter til hverandre. Det er viktig at fastlegen er ankeret i pasientens sykdomsbehandling, samtidig oppfordrer ombudet fastlegene til å være åpne slik at pasienten ikke underslår informasjon eks. om at vedkommende mottar alternativ behandling. Ombudet oppfordret til at man møter hverandre med åpenhet og respekt! Hva om alternative behandlere inviterer legeforeningen til dialogmøter?
“Bransjen i lys av Aarbakkeutvalgets fremtidstanker. Har alternativ behandling utviklet seg slik man så for seg i Aarbakkeutvalget da man ga anbefalingene som ligger til grunn for dagens lover og regelverk?” Dette var tema for foredraget til VINJAR FØNNEBØ, direktør for NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin.
Fønnebø var ett av i alt 17 medlemmer, da Aarbakke utvalget utførte sitt arbeide i 1997/1998. Han berømmet Jarle Aarbakke for måten Aarbakke ledet utvalget på, og mente dette var sterkt medvirkende til den store grad av enighet utvalget klarte å komme frem til.
Utvalgets overordnede mål var pasientens beste, herunder trygghet og selvbestemmelse. Tiltak som kunne bidra til økt åpenhet mellom alternativmedisin og skolemedisin ble og vektlagt, også her med fokus på å imøtekomme pasientens behov. Fønnebø beskrev dagens landskap, hvor man opplever åpenhet og respekt begge veier, som dramatisk annerledes enn hva situasjonen var 15.12.1998, da utvalget presenterte sin rapport. Når det kommer til samarbeid mellom skolemedisin og alternativmedisin mente Fønnebø at Norge her ligger etter, og at andre land har ivaretatt dette med større alvor.
Utvalget startet sitt arbeide sommeren 1997 og arbeidet helt frem til våren 1998 før man begynte å diskutere de mest kontroversielle temaene. Dette bidro til at man hadde bygget opp en gjensidig respekt i utvalget, før man tok tak i de vanskeligste temaene. Det siste punktet Aarbakke utvalget diskuterte var samarbeid og samforståelse ift behandling av alvorlig sykdom.
Størst mulig grad av enighet om de forslagene utvalget kom frem til var et overordnet hensyn. Dette så man i utvalget som en forutsetning for at det skulle bli minst mulig dissens og at rapporten skulle få impact i samfunnet. Av denne grunn valgte utvalget å ikke stille krav til minimumsutdannelse i basismedisinske fag også for alternativmedisinske behandlingsformer.
Fønnebø stilte seg uforstående til det store fokus på å oppnå autorisasjon som flere grupper av aternativmedisinske behandlere har. Autorisasjon kan ha en omdømmemessig verdi sa Fønnebø, utover dette så han få fordeler. Fønnebø understreket at det ikke er noen automatikk i at autorisasjon vil gi refusjon.
Fønnebø oppsummerte forslagene Aarbakke utvalget la frem med at det aller meste pr. idag er oppnådd. Det som gjenstår er utvalgets forslag om å sette i gang tiltak som kan bidra til at alternativmedisinen og skolemedisinen kommer nærmere hverandre. Utvalgets forslag er at det settes av midler til samarbeidsprosjekter og smidige, utforskende tiltak tilpasset lokale forhold. Dette gjenstår det å realisere. Se Fønnebøs presentasjons HER.
Siste del av dagen ble viet arbeidet med utvikling av fag-/yrkesstandard for utøvere av tradisjonell-/komplementærmedisin og alternativ behandling.
Utviklingsarbeidet startet våren 2014, var tema under fjorårets Kontaktforum og seminaret våren 2015. Arbeidet under Kontaktforum 2014 bidro bl.a. til bevisstgjøring rundt hva en fagstandard er og hva den kan bidra med innen alternativ behandling. Her fremkom bl.a. at en fagstandard er vedtatte, forpliktende felles krav til yrkesgruppen. Et felles rammeverk som signaliserer en samlet bransje med krav til egne utøvere.
EN FAGSTANDARD INNENFOR ALTERNATIV BEHANDLING SKAL GI PASIENTENE TRYGGHET FOR AT DE MØTES PROFESJONELT OG AT DEN ENKELTE FÅR EN FAGLIG OG KVALITATIV RIKTIG BEHANDLING.
Under Kontaktforum 2014 fremkom også forslaget om at LUB (læringsutbytte) i tråd med NKR (Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket), bør brukes som format for utvikling av fagstandarden. Arbeidsgrupper har vært i gang i året som har gått, og første forslag var nå klart for presentasjon. Andreas Bjørndal rektor ved NAN (Norsk Akademi for Naturmedisin) og Trine Hamnvik medlem av SABORGs Arbeidsutvalg og NNH (Norsk Naturterapeuters Hovedorganisasjon), stod for presentasjonen.
Forslaget som nå presenteres har fokus på den alternative behandleren og hvilken grunnleggende/minimums kompetanse utøveren av yrket trenger for å ivareta pasientenes sikkerhet, fungere i dialog med helsepersonell og ivareta yrket som selvstendig utøver. Det er så langt ikke tatt noe standpunkt til om standarden skal eller bør knyttes til et bestemt nivå i kvalifikasjonsrammeverket eks. fagskole 1 eller 2. Det er imidlertid bestemt at man skal utvikle i hvertfall ett nivå i tillegg til den grunnleggende/minimums standarden tilsvarende et bachelor nivå.
Forslaget til fagstandard beskriver kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse terapeuten skal ha. Under gjennomgangen kom det mange gode innspill både til innhold og ordvalg som kan bidra til ytterligere klargjøring av hva den alternative behandleren står for. En viktig del av arbeidet fremover er å finne balanse mellom punktene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, slik at det blir sammenheng og samme detaljeringsnivå.
Alt i alt fikk forslaget en god mottagelse. Arbeidsutvalget i SABORG vil innarbeide innspillene som ble gitt og legge dette frem for SABORGs representantskapsmøte med forslag til fremdrift for det videre arbeidet.