SABORG er en Sammenslutning av Alternative Behandlerorganisasjoner. SABORG ble stiftet 3. november 2003 etter initiativ fra helsemyndighetene med grunnlag i Ot.prp. 27, 2002-2003 Om lov om alternativbehandling av sykdom mv.
Lov om alternativ behandling av sykdom mv. trådte i kraft 01.01.04, og erstattet den gamle “Kvakksalverloven”. I forbindelse med ny lov er det opprettet et frivillig register for utøvere av alternativ behandling under Brønnøysund registrene. Registeret gjør det mulig å søke etter utøvere av ulike alternative behandlingsformer som tilfredsstiller nærmere bestemte krav. Registeret er hjemlet i Lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 3, og reguleres i Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling.
SABORGs medlemsorganisasjoner er utøverorganisasjoner innen alternativ behandling. SABORG jobber for videre utvikling og kontinuerlig kvalitetsheving innen alternativ behandling. Gjennom fokus på organisasjonsutvikling, standardisering, faglig utvikling og utdanning for utøvere og deres utøverorganisasjoner, vil SABORG bidra til styrket pasientsikkerhet og økt kvalitet innenfor den alternativmedisinske sektor. Viktige element i arbeidet med pasientenes sikkerhet er tilrettelegging for tilstrekkelig informasjon både om de alternative behandlingsformene og pasientenes rettigheter og klageadgang. SABORG har lagt ned et betydelig arbeid i utredning av retningslinjer for et felles klageorgan for alternativ behandling. Foreløpig har det ikke vært mulig å finne frem til en finansieringsløsning for et slikt organ.
SABORG har fokus på forskning og tilrettelegging for forskning på alternative behandlingsformer, og har i denne sammenheng et samarbeid med NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin).
GRUNNLAG FOR ETABLERING
I forbindelse med Stortinget i 1995 ba om en utredning om alternativ behandling (Aarbakke-utvalget) anmodet det også om opprettelse av en referansegruppe for alternative behandlere. Referansegruppen ble opprettet av departementet våren 1996, og fungerte som rådgivende organ for departementet frem til fremleggelsen av NOU 1998:21 Alternativ medisin. Sosial- og helsedirektoratet opprettet gruppen på ny i forbindelse med deres oppdrag for departementet i arbeidet med Ot.prp. 27, 2002-2003. Referansegruppen bestod da av 11 interesseorganisasjoner for alternative behandlere, og representerte om lag 3400 utøvere.
Referansegruppens bidrag var av stor betydning for helsemyndighetenes arbeid, hvor gruppen fungerte som et forum for toveis kommunikasjon hvor myndighetene og representanter for alternative behandlere utvekslet og videreformidlet relevant informasjon. Erfaringene fra dette arbeidet gjorde at departementet så det som aktuelt å videreføre et systematisk samarbeid.
I ”Ot.prp.27, 2002-2003, pkt. 11.3.6 Helsemyndighetenes samarbeid med utøverorganisasjonene” begrunnes dette slik: ” Samtidig er det ønskelig fra myndighetenes side å kunne gi styringssignaler og incitamenter til utøverorganisasjonene, samt bidra til at utøverorganisasjonene selv driver frem en ønsket utvikling. Det gjelder på en rekke områder, for eksempel innen forskning, fagutvikling, utdanning og organisasjonsutvikling. Videre ser departementet behovet for at en mer samlet bransje driver en helhetlig politikk- og fagutvikling på feltet, både internt blant alternative behandleres organisasjoner og eksternt ovenfor befolkningen og myndighetene.”
Departementet vurderte det slik at det burde opprettes et sekretariat for kontaktforumet og ga disse retningslinjene for finansiering ”Innledningsvis kan det være behov for et årlig tilskudd som overføres fra myndighetene for å drive et sekretariat. På sikt er det rimelig å forvente at utøverorganisasjonene selv bærer kostnadene ved utgiftene til fag- og politikkutvikling på linje med hovedorganisasjoner og fagorganisasjoner for helsepersonell.”
ÅRENE 2004 til 2012
VIRKSOMHETEN
De første årene nedla SABORG i samarbeid med helsemyndighetene et betydelig arbeid knyttet til tilrettelegging av den frivillige registrerordning for utøvere av alternativ behandling. Blant utøverorganisasjonene var det også et sterkt fokus på mva. fritak for alternativ behandling, og SABORG var aktivt med i diskusjon og tilrettelegging for hvordan dette kunne oppnås og praktiseres.
Helt fra starten av ble det også nedlagt et vesentlig arbeid for å assistere medlemsorganisasjonene i å tilrettelegge sin drift i samsvar med de retningslinjer og lovverk som nå trådte i kraft for utøvere av alternativ behandling. Det ble blant annet utviklet standarder for vedtekter og faglige og etiske retningslinjer for utøverorganisasjonene i samsvar med Lov om alternativ behandling av sykdom. Samt at utøverorganisasjonene kunne få praktisk assistanse til å få dette på plass i egen organisasjon.
I tråd med SABORGs fokus på faglig utvikling startet et omfattende arbeid med å utvikle en standard tilpasset alle utøvere og som alle medlemsorganisasjonene kunne enes om. Resultatet ble en standard for ”VEKS-faget for alternative behandlere i Norge”, og trådte i kraft 15. januar 2010. Standarden er obligatorisk som et minimumskrav til SABORGs medlemsorganisasjoner. Den følges også av de aller fleste andre behandlingsformer og utøverorganisasjoner.
ØKONOMI OG MEDLEMSTALL
De første driftsårene, 2004 til 2007, mottok sammenslutningen statstilskudd til full drift av eget sekretariat. Tilskuddet ble så redusert for årene 2008 og 2009, og helt avviklet fra 2010. Parallelt med dette ble kontingenten fra medlemsorganisasjonene hevet.
Antall medlemsorganisasjoner i SABORG har variert noe gjennom årene. I 2009 hadde sammenslutningen 18 medlemsorganisasjoner. I 2011 valgte flere organisasjoner å gå ut av SABORG, og i 2012 hadde sammenslutningen 13 medlemsorganisasjoner.
Begrunnelsene fra organisasjonene som i 2011 gikk ut av sammenslutningen var ulike, men for mange var økonomi et argument. Arbeidsutvalget i SABORG valgte derfor i 2012 å avvikle det faste sekretariat og fant frem til en rimeligere driftsform, slik at medlemskontingenten fra 2013 av igjen kunne reduseres.
Arbeidsutvalget jobber nå etter en flat struktur, hvor oppgaver fordeles mellom utvalgets medlemmer og ivaretas ut i fra den enkeltes kapasitet, interessefelt og kompetanse. Assistanse innenfor spesielle fagfelt eller behov for ekstra kapasitet dekkes ved kjøp av eksterne tjenester.
SABORG SAMARBEIDET
I forbindelse med helsemyndighetenes arbeid med Ot.prp. 27, 2002-2003 fremkom ulikhetene blant utøverorganisasjoner innen alternativ behandling. I pkt. 11.3.6 skriver departementet ” Ved at helsemyndighetene kommuniserer med mesteparten av miljøet innen alternativ behandling gjennom et felles organ, kan det virke samlende og bidra til å etablere en felles politikk på feltet. Det er innbyrdes uenighet mellom utøverorganisasjonene når det gjelder hva slags regulering de ønsker, hva slags samarbeid de ønsker seg i mellom og hva slags samarbeid og inkorporering de ønsker i helsetjenesten. Innenfor utdanningsfeltet er den innbyrdes uenigheten like stor. Dette kan skape usikkerhet med hensyn til om kontaktforumet vil fungere etter sin hensikt. Etter departementets vurdering kan opprettelse av et felles organ være en farbar vei for økt intern enighet og en mer felles fag- og politikkutvikling blant utøverorganisasjonene innen alternativ behandling.”
SABORG samarbeidet har vært utfordrende. Spesielt utfordrende ble det da ”hjertesaker” som frivillig registrerordning og mva. fritak for alternativ behandling var nådd, og utøverorganisasjonene samtidig skulle ta fullt økonomisk ansvar for drift av sammenslutningen. Når man så skulle finne en felles vei videre ble det utfordrende når spennvidden er stor.
Den alternative sektor i Norge er mangfoldig. Dette synliggjøres ved at det i Brønnøysundregisteret pr. april 2013 er registrert i alt 53 ulike titler og 33 utøverorganisasjoner i henhold til den frivillige registrerordningen. I tillegg kommer en rekke organisasjoner som så langt ikke har søkt om registrering.
Feltet består både av behandlere med relativt korte kursbaserte utdannelser og behandlere med 4 til seks års høyskoleutdannelse. Størrelsen på utøverorganisasjonene varierer fra 10-20 medlemmer og opp til 600-700.
Fra pkt. 11.3.6 i Ot.prp. 27 2002-2003 gjengis disse sitatene som beskriver helsemyndighetenes intensjon og ønske for samarbeidet med alternative utøverorganisasjoner: ” Videre ser departementet behovet for at en mer samlet bransje driver en helhetlig politikk- og fagutvikling på feltet, både internt blant alternative behandleres organisasjoner og eksternt ovenfor befolkningen og myndighetene.
Erfaringene med referansegruppen har så langt vist at gjennom kontaktforumet får myndighetene en toveis kanal for dialog med utøverorganisasjonene. I tiden fremover kan det være aktuelt på områder hvor det for eksempel er behov for standardisering av faglig innhold i de enkelte terapiformer og i utdanninger. Videre vil det gjelde behov for økt kunnskap om den ordinære helsetjenesten blant alternative behandlere.
Ved at helsemyndighetene kommuniserer med mesteparten av miljøet innen alternativ behandling gjennom et felles organ, kan det virke samlende og bidra til å etablere en felles politikk på feltet.”
ÅRENE 2013 – ….
På SABORGs representantskapsmøte i februar 2013 besluttet medlemsorganisasjonene å sette i gang et strategiarbeid for å se på mulighetene for å utvikle SABORG til et talerør for en samlet alternativ sektor.
Det har skjedd en stor utvikling innen sektoren de seneste årene, inkludert økt kompetanse og modenhet blant utøverorganisasjonene. Det er derfor grunnlag for å anta at sektoren nå står bedre rustet til å finne en samarbeidsform som kan ivareta helsemyndighetenes ønske til dialog, samtidig som den alternative sektor får et organ som kan representere sektoren og det mangfold den består av på en seriøs og troverdig måte.